– Det har vært en god dag når undertøyet lukter kaffe

En vinterferie i Alta for halvannet år sådde bønna. Nå driver lærerekteparet sitt eget kaffebrenneri i bygda med rundt 100 innbyggere.

– Det har vært en god dag når undertøyet lukter kaffe, sier Marianne Fredbo og bryter ut i latter når hun skjønner at hun akkurat har gitt journalisten tittelen på saken.

Vi befinner oss i Austad, ei lita bygd langs fylkesvei 552, midt mellom Lyngdal sentrum og uthavna Korshamn.

Det som tidligere var ei snekkerbod innerst i garasjen, er nå omgjort til Austad kaffibrenneri.

– Jeg bruker vesentlig mer tid her ute nå, sier Ronny Bjørnstøl Fredbo og smiler.

Han har på forhånd fyrt opp Joper BSR-en fra Portugal; kaffebrenneren han kjøpte fra Jørgensen Kaffebrenneri i Alta året før.

Ekteparet har lenge vært interessert i kaffe, og særlig forskjellige bryggmetoder. De hadde vært med på baristakurs i 2018 og «byttet» sin gamle bil taksert til 7000 kroner med en espressomaskin samme år.

Startet med Alta-ferie

Men det var først da det over gjennomsnittet kaffeinteressert lærerparet dro på vinterferie til Finnmark for å feire ti års bryllupsdag, at tanken om et mikrobrenneri ble sådd.

– Vi dro opp rett før koronaen stengte ned landet, og skulle tilbringe vinterferien vår på et ishotell i Alta. Da jeg googlet hva vi kunne finne på, fant jeg ut at det var et lokalt kaffebrenneri der oppe, forteller Ronny.

Det ble både besøk og omvisning i kaffebrenneriet, så da ekteparet kom hjem til Austad, kjøpte de en liten kaffebrenner til kjøkkenet.

– Vi bestilte den 12. mars, når alle måtte være hjemme. Et lærerektepar på hjemmekontor måtte jo ha kaffe, så vi tenkte vi kunne brenne til oss selv. Men jeg fikk jo samtidig god tid til å fantasere om Austad kaffibrenneri, mimrer Ronny.

I rommet vi befinner oss i har kaffebrenneren nå nådd ønsket temperatur: 170 grader. I løpet av de neste ti-tolv minuttene vil råkaffen forvandles til de velduftende brune bønnene du får på pose.

Kaffen er ferdigbrent og slippes ut i kjøleren.

Røyken indikerer at kaffebrenningen er i gang.

Kaffibua

Mens prosessen går sin gang i brenneriet, dukker to kunder opp ved «Kaffibua» like ved oppkjørselen til huset.

Her kan forbipasserende kunder betjene seg selv og kjøpe med den kaffen de har lyst på.

– Vi har hytte her i nærheten og trengte litt kaffe, forteller rogalendingene som står i tunet.

Ekteparet Iselin Klungland Gilje og Joakim Gilje ble oppmerksomme på det lokale kaffebrenneriet i sommer, og er nå klar for å teste nye produkter.

– Det ble en «Gøy kaffi» og en «Udekaffi» denne gang, sier Iselin og legger til at hun synes det er bra at det satses i distriktene.

Førti poser i timen

Tilbake i kaffebrenneriet er kaffebønnene ferdigbrent og roterer i kjøleren.

Ekteparet har klart definerte arbeidsoppgaver i brenneriet, så når Ronny har unnagjort første brenning, er Marianne klar for kverning, veiing, pakking og emballering.

Den tidligere toppidrettsutøveren, med bronsemedalje fra VM for funksjonshemmede i Rio de Janeiro i 2009 og deltagelse i Paralympics i Beijing 2008 og London 2012, har konkurranseinstinktet intakt og setter sin ære i å få unnagjort alt det ovennevnte før neste batch er ferdig.

Se video av brenningsprosessen under. Saken fortsetter under videoen.

– Med trekilosbrenneren vår klarer vi å produsere ti kilo ferdigbrent kaffe i timen. Det blir 40 poser à 250 gram i timen, forteller Ronny.

Mens han på mindre brennere kunne finne fram bruksanvisninger eller instruksjonsvideoer på nett, var det ingen info for de store brennerne.

– Vi måtte finne ut av det meste selv, men fikk også kjempegod hjelp av Johan Jørgensen fra Alta som solgte oss brenneren, sier Ronny og forteller om kontakt med både Justervesenet og Mattilsynet før de kunne sette i gang å selge.

– Må kunne drikkes av bestemor

Etter Marianne har forseglet siste pose med dagens produksjon, forlater vi garasjen og tar turen inn i ekteparets bolig.

Årets julekaffe er under uttesting, og Fædrelandsvennens utsendte får smake et par kopper av den første prøvekaffen.

Til testingen av årets julekaffe bruker man selvsagt kaffekopp med hank.

– Julekaffe skal ha litt mer sødme og være litt mer nøttaktig enn «vanlig» kaffe. Denne vil jeg ha litt søtere, sier Marianne etter å ha tatt en slurk.

Råkaffen som skal brukes er allerede bestemt. Valget står mellom fire brenningsgrader.

Versjonen vi tester i dag er usedvanlig folkelig til å være «eksperimentell ekspertkaffe».

Noe ekteparet virker fornøyd med å høre.

– Målet er at den må kunne drikkes av bestemor og bestefar, kommenterer Ronny fornøyd.

Navnene på de forskjellige kaffeslagene Austad kaffibrenneri selger er i alle fall folkelige.

«Udekaffi», «Kaffityst», «Gøy kaffi», «Kringlekaffi», «Koffeinlaus», «Forundringskaffi» og «Håndtverkerkaffi». «Kånekaffi» og «Slantekaffi» har også vært på salgslista.

– Noen av navnene hadde vi allerede klare før vi startet opp, mens andre har kommet etter hvert. Kriteriet er uansett at navnet skal ha lokalt preg og fortelle litt om hva kaffen passer til, forteller Marianne.

Tre tonn råkaffe

Til nå har ekteparet importert og brent tre tonn med kaffe. Noe som tilsvarer om lag 9000 poser ferdigkaffe à 250 gram.

Råkaffen som brukes skal ifølge dem selv være spesialkaffe fra de tre til fem beste prosentene som dyrkes i verden.

– Det gjør at vi må betale mer for råkaffen per kilo enn du gjør for Evergood på Kiwi, sier Marianne, men legger til at mye av ekstrakostnaden kommer kaffebøndene til gode.

Ekteparet, som begge er 35 år gamle, forteller at kaffeinteressen for alvor startet med presskanna de fikk som gave til bryllupet.

Da hadde de begge drukket kaffe siden de begynte å studere som 20-åringer.

– Jeg drikker ikke mer kaffe enn før selv om vi lager vår egen, men jeg velger type kaffe mer med omhu, bemerker Ronny.

Kaffesalg fra bilen

I tillegg til tidligere nevnte «Kaffibua» selges de lokalbrente bønnene også i åtte butikker spredt rundt i Lister-regionen, på bestilling på sms, epost eller Facebook, på diverse markeder, samt der hvor bilen til ekteparet til enhver tid måtte være.

Til jul blir det i alle fall kaffebrenning for alle pengene.

– Jul og juli er definitivt høysesong for oss. I november og desember brenner vi kaffe annenhver dag for å holde unna, forteller Marianne.

Selv har hun en 60 prosentstilling ved KVS Lyngdal å ta hensyn til, mens ektemannen jobber fullt ved Årnes barneskole i byen.

Enn så lenge har ekteparet jobbet uten lønn og latt overskuddet fra driften gå til nedbetaling av lån på kaffebrenneren.

– Jeg har alltid med en kartong med kaffe i bilen, så treffer du meg et sted, skal du alltids få kjøpt, forteller Ronny når vi spør om bakgrunnen til emneknaggen #haralltidkaffe som står bak på bilen.

Lokalbutikken i Korshamn er et av de få utsalgsstedene til Austad kaffibrenneri.

Flytter aldri fra Austad

– Når vokser dere ut av Austad?

– Aldri! Da bygger vi heller ut, kommer det kontant fra Ronny.

Ekteparet trives nemlig for godt i den lille bygda til å kunne tenke seg å flytte.

Mens Ronny er aktiv i historielaget, er Marianne involvert i barne- og ungdomsteateret og fungerer også som bygdas kirketjener. Noe som visstnok har ført til at kirkekaffen i Austad har fått en ny vår.

– Vi drømmer om å jobbe noe redusert som lærere for å kunne fokusere mer på kaffebrenneriet, men da må vi også ha en større maskin. Foreløpig ser vi ikke for oss å si opp lærerjobbene og satse for fullt.

Enorm vekst

Siden årtusenskiftet har antall norske kaffebrennerier skutt i været. Mens det i 2000 var under ti kaffebrennerier i landet, hadde antallet mer enn doblet seg i 2011. Siste opptelling viser at det per i dag finnes 80 kaffebrennerier.

– Fremveksten av nye småbrennerier kom som en naturlig del av den såkalte «Third Wave of Coffee» fra rundt 2000. Da ble det fokus på opprinnelse, foredling, stedegne sorter og smaker. «Spesialkaffe» ble et begrep og man hentet inspirasjon fra vinens verden, skriver pressekontakt Bjørn Grydeland i Norsk kaffeinformasjon (opplysningskontoret for kaffe, journ.anm.) i en e-post til Fædrelandsvennen.

Sørlandske kaffebrennerier:

Han forteller videre at kaffeinteressen også har sin parallell i den økte interessen for mikrobrygget øl, som har ført til en rekke nyetableringer og økt betalingsvilje.

– Kaffebarene bør også nevnes, da mange av de som har startet kaffebrenneri de siste årene, startet karrieren som barista i en av landets mange kaffebarer. Kaffebarene er også en viktig salgskanal for mange av de små brenneriene, i tillegg til restauranter og kafeer, skriver pressekontakten.

– Ikke nødvendigvis dyktige

At et brenneri er lite, mener han nødvendigvis ikke betyr at de er dyktige til å brenne kaffe.

– Det krever erfaring, interesse og mye tid både til prøvebrenning og ved cuppingbordet (profesjonell kaffesmaking). Samtidig kjøper de fleste nye mikrobrenneriene råkaffe av høy kvalitet, som betyr at selv om de ikke har all verdens erfaring i starten, og kanskje gjør noen bommerter under brenningen, blir det ikke helt galt.

Kaffevaner forholdsvis konservative

Når det gjelder norske kaffevaner, er folk flest forholdsvis konservative.

– Fremdeles foretrekker nordmenn kaffen svart uten tilsetning av melk og sukker. Fremdeles er kaffetrakteren mest brukt. Samtidig har salget av hele bønner i dagligvare vokst jevnt og trutt de siste årene. Antall kaffeprodukter i hyllene har økt. Tilbudet av «single origin kaffe» (fra et spesielt område eller kaffefarm) har økt, opplyser pressekontakten.

Mens det tidligere var noen forskjeller mellom de gamle Agder-fylkene, har de etter sammenslåingen ligget omtrent på landsgjennomsnittet når det kommer til konsum og kaffevaner.

– Men de større byene stikker seg gjerne litt ut, for eksempel ved at andelen som drikker cappuccino, latte og andre melkedrikker er høyere her.

Norske kaffevaner

Kilde: Norsk kaffeinformasjon